Yrker og arbeidsliv

Lær mer om samhold, eksport og nedgang.

Arbeiderne
I en hermetikkfabrikk var det mange ulike jobber. Vi presenterer yrker og personer fra Bjellands fabrikk nummer 6, Star. Hva tjente en træderske og en røyker, og hvor lange var arbeidsdagene i 1916?

Arbeidsvilkår og kamp, faner og arbeidsliv
De ansatte i hermetikkindustrien hadde mange utfordringer. De fleste ansatte var kvinner, som jobbet deler av året. Lav lønn og lange dager var noen av kampene de måtte kjempe. For å bedre sine egne vilkår, organiserte arbeiderne seg, og streiket. I denne utstillingen viser vi frem en av fagforeningsfanene og de besøkende kan også lære om arbeidernes kamper.

Eksport
Siden 1841 har Norge eksportert hermetikk til flere enn 140 ulike land på alle kontinenter, inkludert Antarktis. Bak denne eksporten lå det mye arbeid med utstillinger, merkevarebygging og internasjonale kontakter. Alt arbeidet gjorde at hermetikk i mange år var en av Norges største eksportvarer.

Fellesløsningene
Hermetikkindustrien jobbet sammen med å løse felles utfordringer. Det første vellykkede samarbeidet var De Norske Hermetikkfabrikanters Landsforening. Industrien gikk senere sammen om å etablere felles reklamekontor, laboratorium og en egen fagskole. Etter hvert gikk flere fabrikker sammen om å drifte fryseskip.

Hermetikkbyen
Hermetikkindustrien var mer enn selve hermetikkfabrikkene. Fabrikkene trengte esker og lokk, iddisar (hermetikkboksetiketter), maskiner og ikke minst fisk. På det meste var 72% av industriarbeiderne i Stavanger tilknyttet hermetikkfabrikkene og deres støttenæringer. Alt dette preget Stavanger by. Fremdeles er det mange spor etter både hermetikkfabrikkene og støttenæringene i Stavanger.

Bidragsytere
Utstillingen har fått støtte fra Bergesenstiftelsen, Christian Bjelland og King Oscar.